"To whom it may concern"

The percentage of us toe the line
The Rest of us is out of reach
Everybody party time
Some of us will never sleep again.
- Gorillaz



Fremdeles syk. I går var en febertung og slitsom dag, men jeg kjenner at nå har jeg mer energi. For første gang på en uke våknet jeg ikke og gruet meg til resten av dagen.

Jeg fullførte boken "Det angår også deg". Begynte på den en gang for lenge siden, i niende klasse tror jeg, og nå har jeg endelig klart å mane meg opp til å lese den ferdig. Det er en bok om Herman Sachnowitz som ble sent på båten Donau til Auswitch sammen med sine fire brødre, tre søstre og far. Herman var den eneste som overlevde og fikk vende tilbake til Norge igjen. Det er en tung, tankevekkende bok som de fleste har vært borti en eller annen gang i norsk pensum.

Når jeg leser slike bøker ser jeg dem så klart for meg som filmer, og interessen for film manuskript blusser opp. Akk, alle disse ambisjoner. Jeg er glad jeg er ung, gir meg så mye tid fremmover. Det bokstavelig talt kiler i magen på meg når jeg tenker på alle de fine tingene jeg har muligheten til å gjøre. Jeg har sagt det før men jeg sier det igjen; det går ikke en dag jeg ikke takker for at jeg er født.

Apropo muligheter og lignende. Jeg og Anne fikk endelig svar fra Peter angående søknadene våre til frivillig arbeid. Skal sette meg ned i dag for å begynne å komponere dem for alvor. Fullførte CVen min på engelsk her om dagen, og det overrasket meg hvor utfyldene den allerede er. Når jeg leser igjennom den går det opp for meg (i motsettning til hvor mye tid jeg har igjen) hvor mye jeg allerede har fått gjort.


----

I går hadde klassen min seminar. Det at jeg var syk gjorde hele opplevelsen ganske ørkesløs og slitsom. Matias og jeg hadde den posten med mest fysisk aktivitet, og det å organisere og engasjere opp til åttifem elever i flere timer i strekk tok sitt av krefter.

Matias og jeg valgte en type teatersport. En introduksjon til hvordan man ofte kan begynne et teater manus med improvisasjon, karakterarbeid og settinger. Mange elever tok det med godt mot og hadde ikke så mye i mot å dumme seg litt ut sammen og le av det. Andre igjen var alt for prippene og ødela for både seg selv og andre. Vel vel, i det store og det hele ble det mye latter ut av det. Men fy faen så sliten jeg var.

Senere på kvelden arrangerte Hestesportlinjen linjekveld, hvilket jeg måtte forlate midt i for feberen hadde blitt for høy og jeg så dobbelt av det meste. Når det kommer til slike ting er jeg fyktelig svak. Oftest får jeg ikke feber, så når jeg først gjør det veit jeg aldri helt hvordan jeg skal takle det. Patetisk. Men i dag er jeg bedre!