Derfor er det fint at folk har begynt å komme så tett sammen nå i desember månedene. Julestemningen hersker ikke helt, men alle prøver så godt de kan. Vi gjør jule ting. Spiller julesanger, pynter, lager peppekaker, og sitter tett sammen om kveldene og bare holder rundt hverandre. Det er kos.
Linjekveld med Latin Amerika. Meg som voodoo prestinne med mine kjære zombier og en svineinfluensa!
I det siste har jeg ikke sovet så alt for godt. Jeg går på andre eller tredje natten uten mye søvn nå. Disse sirklene begynner å få en hvis repetisjon i seg nå, ser jeg.
På lørdag hadde ISA linja innsamling til ungdomshuset de bygger på Sri Lanka, og alle måtte ut å hjelpe til. Det var bare å kle på seg alt en hadde av anstendige og varme klær, ta et godt tak om bøssa og spørre folk om de ville dele litt. Mange var hyggelige, mange var uhøflige, mange var egentlig bare forvirret. Det er merkelig det der. En klarte til og med å prestere å si at han bare støttet saker i norge. Her står du, i en kø for å komme inn å se en pepperkakeby (her bruker de MAT for å lage HUS som du kan SE på), i en god varm jakke og med en trygg familie rundt deg.... og du kan ikke støtte mennesker som ikke har mat, klær eller trygghet fordi de ikke er norske? Forkastelig! Hvordan noen kan være så trangsynte og egoistiske kan jeg rett og slett ikke forstå. Kjenner dem ikke gleden ved å gi?
I det siste har jeg hørt mye på Rapunzel av Emilie Autumn. Jeg har på følelsen at dette er min Høst Åsane 09 sang. Håper jeg vil kunne fortsette å høre på den i etter tid. Det kommer til å bli tungt å slutte her. En har blitt så avhengig av å ha disse menneskene tett inn på en hele tiden. Bare tanken av å stå uten dem får meg til å føle meg ustø. Det kommer definitivt til å bli mange ensome, lange og søvnløse netter. Jeg hater å være alene. Klarer det ikke.
Vi snakket om å gå sammen for å leie et hus som vi kunne lage et kollektiv i. Det hadde vært fantastisk. Håper virkelig at det blir noe av.
Apropo etter dette året så har jeg tenkt litt på skriveakademiet neste år. Nå har jeg sagt med store, sinte bokstaver at skole ikke er noe for meg. Men jeg antar jeg har begynt å venne meg til det igjen. Først og fremst skal jeg lese litt rundt det, så skal jeg snakke med John Erik. Om det fremdeles virker som noe jeg kunne like søker jeg. Har veldig lyst til å bli boende i Bergen, så om jeg ikke kommer inn på akademiet her forsetter jeg på plan A.
