Writing to reach you

Nå har linjeukene offisielt begynt. Skriving, skriving og atter skriving. Jeg tror jeg liker det, i alle fall så langt. Klarte å grine til meg en plass bakerst i klasserommet ved vinduet og varmeovnen. Av og til er det greit at folk er redd meg.

På lørdag hadde vi elevstemne. Skolen inviterte gamle elever fra forgagne år på fest, og det var opp til oss nåværende elever å underholde. Min oppgave var å lese opp en novelistisk tekst skrevet av Matias. Det gikk visst ganske bra for jeg fikk mye ros etterpå. Selve dagen var utrolig slitsom. Den begynte med korøving like etter frokost, og fortsatte frem til middag. Etter middag måtte jeg gå igjennom teksten og hilse på gamle elever. Klokken halv seks braket det løs med fest. Synging, skravling, klapping og lesing. Vi fikk også besøk på internatene langt ut på natt. Og jeg som bare tuslet rundt i pysjen.



Neste helg har vi langhelg, fri fra fredag til søndag, og slik som det ser ut nå blir jeg alene igjen på skolen. Jeg har blitt bedt hjem til Anne, og det frister å si ja, men jeg tenker også at det er en ypperlig sjangs til å skrive. Om jeg drar hjem til Anne tilbyr hun seg å betale for billetten.... og jeg synes det er ille nok at jeg skal bo og spise hos dem. Jeg vet ikke, det frister ikke spesielt mye å bli igjen heller. Vi får se hva jeg gjør, jeg har en hel uke å bestemme meg på.