Musekinin Hero

Og mine rare søvnmønstre fortsetter. Før fikk jeg ikke sove, så hadde jeg mareritt, og nå våkner jeg av uforklarlige grunner midt på natten. Selv om jeg la meg veldig tidlig i går er jeg hinsides trøtt i dag. Skikkelig dårlig humør. Tempramentet mitt er helt strukket og nervene er utenpå kroppen. Jeg har ingen tålmodighet overhodet og har mest lyst til å sitte med musikken super høyt i et hjørne og være asosial.

Men jeg føler at det hadde vært tullete, så jeg prøver å jobbe hardt med å gjøre dagen bedre. Dårlig energi tiltrekker seg dårlig energi, og jeg vil ikke at det skal bli værre enn det det er. En positiv innstilling avler postive ting og så håper jeg at dagen skal bli bedre.

Dessuten er det ikke jeg som har det værst uansett. Sondre har klart å ødelegge kneet sitt og er kanskje ute av NM. Han klarer definitivt ikke å finne frem noen positive holdninger, så noen må gjøre det for ham. Som Anne sa i går "why does bad things keep on happening to good people around here?" Sant så sant.

Så, for positiv stemning, satte jeg på Kanjani8. Trodde aldri eito av alle grupper ville gi meg en følelse av nostalgi, men det klarte dem altså. Vel, den tiden de representerer er jo ganske... intens? Ensom? Fantastisk? Det finnes vel mange ord som kan beskrive det, men merkverdig, ja det var det. Nå kjennes det ut som om det er et annet liv, som om noen andre levde det. En helt annen Siren. Kan vel kanskje ha noe med skolen her å gjøre. I fremtiden, når jeg ser tilbake på det her, kommer alt sammen til å fremtone seg som en liten lomme av tid, separert fra alt det andre.

Én ting har jeg i alle fall lært: jeg har ingenting å gjøre på skolen. Livet mitt skal leves fritt fra nå av. Usikkert, ustabilt men fargerikt.