Jeg har blitt syk. En grusom liten forkjølelse som har tatt kreftene fullstendig fra meg. Jeg tror ikke jeg har feber, allikevel verker hodet, halsen og øynene. Det renner snørr og tårer om hverandre, og slimet ligger tykt i bådet hodet og halsen. Ugh. Jeg hater dette. Det værste med å bli syk er at jeg alltid blir så frustrerende avhengig av å ha folk rundt meg. Snakking og bråking er utrolig slitsomt, men jeg makter rett og slett ikke å ligge alene. Da begynner jeg å føle fryktelig synd på meg selv, og det er noe av det værste jeg veit.I kveld skal vi egentlig se på et symfoni orkester med Charlie Chaplin fremvisning med klassen, men jeg veit ikke om jeg orker. Hvilket er synd, for jeg hadde faktisk gledet meg.
Hva mer er at siden jeg er så sliten, så er bare tanken på å måtte på skolen i morgen igjen utmattende. Men klassen vår skal holde seminar denne lørdagen, og jeg kan ikke svikte Matias. Jeg får bare knipe tennene sammen, håpe at jeg er bedre i morgen eller ta det igjen på søndag.
Igjen så er venner redningen. Når jeg våknet i dag hadde Anne laget matpakke til meg hvor det stod "Bli fort frisk vennen. Sov masse og drikk te!". Slike ting er så utrolig deilig, det varmer rett inn i sjela og vips, så har man fått mer energi!
No comments:
Post a Comment