"SIREN, DU HAR EN SVÆR REVV!" skrek hun og pekte på meg.
Jo takk. Der og da falt hele den skjøre lille verdenen min sammen igjen. På ny stod tårene i øynene på meg og jeg hadde lyst til å kaste opp der og da.
Jeg er lei av å hate følelsen av å være mett. Jeg er lei av å ligge sulten i senga mi klokken halv fem om morgenen. Jeg er lei av å rive av meg klesplagg på klesplagg foran speilet. Jeg er lei av å ha lyst til å ta en kniv for så å skjære av meg alt sammen.
Så takk for at du minnet meg på ett av mine største komplekser.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment