Ikke det at jeg tror så fryktelig mye på skjebnen, egentlig, men mye er opp til tilfeldigheter her i verden, og hvordan du vil tolke det er jo opp til en selv. Uansett, nå har jeg endelig fått sent de tre søknadene mine. Til Bankok, Phattalung og Bali. Jeg er spent, fryser faktisk på grunn av nerver, men jeg håper, ber og prøver å engasjere nok ressurser, til at det går bra. Jeg håper jeg blir valgt, jeg håper jeg får interview, jeg håper jeg har gjort alt riktig, jeg håper jeg får en jobb så jeg får spart opp penger, jeg håper jeg får fiksa alle papirer.Akkurat nå kjennes det ut som om jeg står på kanten av et stup. Ikke det at jeg har kommet så langt som at jeg er redd for å reise. Akkurat nå er jeg mer bekymret for om jeg får fikset alt i tide. Det er ikke så fryktelig lenge til September, og jeg får ikke begynt å spare penger før i slutten av mai.
Planen akkurat nå er å skaffe meg en dritkjedelig lagerjobb siden det er de som betaler godt. I sommer blir det ingen festivaler eller ferier av noen slag, men det får stå sin prøve. Det ender vel med at jeg må ta opp et lite lån tenker jeg. Ouchie.
Men medd tanken på hva dette går ut på, vil jeg si det er verdt det, og enda mer.
No comments:
Post a Comment